Tveitt-Fragments (2006)

For string orchestra

Commissioned by the Norwegian Chamber Orchestra
Premiered at Nordland Musikkfestuke in Bodø (Norway)

Programme notes
Tveitt-fragments

The starting point for this piece is composer Geir Tveitt’s manuscript for “Baldur’s Dreams”, a manuscript that, like most of Tveitt’s production, was partially lost when the farmhouse on his family’s farm in Hardanger burned in July 1970. These damaged fragments, or the musical ruins if you will, have fascinated me. Author Svein Jarvoll writes in his preface to his reinterpretation of “Arkhilokhos: Fragments” that “The fragment is the shape of memory”. Today, over 30 years after the fire, Tveitt’s partially burned manuscripts leave traces of a violent force. Small fragments of disjointed tracks of music, remains of scores, pitches and sketches. Sheer ash and paper, memories of a dramatic moment when piles of sheet music went up in flames. Sheet music that was later found and carefully carried out of the ruins by the family and put in boxes. In the ruins we see remnants of the past in the present, and a reminder of how transitory and fleeting the “now” really is.

This piece is an attempt to capture some of the qualities of these fragments. My project has not been about reconstructing them, but rather translating them into new musical situations. I’ve only used the information given to me by the manuscripts, and not added anything else. Sometimes however, the manuscripts have required a certain interpretation, especially when it comes to dynamics and transposition. In addition to this, the rhythmic parameter has more or less dissolved, leading to a reduced appearance of the sonorous reminiscences of “Baldur’s Dreams”.

I would like to thank Gyri and Haoko Tveitt for kindly giving me access to and permission to work with the original material.

Lars Petter Hagen, 2006

Programkommentar
Tveitt-fragmenter

Utgangspunktet for dette verket er komponisten Geirr Tveitts manuskript til “Baldurs Draumar”. Et manuskript som i likhet med store deler av Tveitts produksjon delvis gikk tapt, da våningshuset på slektsgården i Hardanger brant i juli 1970. Det er disse brannskadde fragmentene, de musikalske ruinene om man vil, som har fascinert meg. Forfatteren Svein Jarvoll skriver i sitt forord til sin gjendiktning av “Arkhilokhos: Fragmenter” at “fragmentet er erindringens form”. I dag, over 30 år etter brannen, etterlater Tveitts delvis oppbrente manuskripter spor av en voldsom kraft. Små fragmenter med usammenhengende spor av musikk, rester av partiturer, stemmer og skisser. Florlett aske og papir, minner fra noen dramatiske minutter da bunkene med noteark raste sammen i flammene. Noteark som senere ble funnet og båret nennsomt ut av familien og lagt i esker. I ruinene ser vi rester av det forgangne i det nåtidige, og en påminnelse om “nuet” er forgjengelig og flyktig.

Dette stykket er et forsøk på å fange noen av disse fragmentenes kvaliteter. Mitt prosjekt har ikke vært å rekonstruere, men å oversette fragmentene til nye musikalske situasjoner. Jeg har ikke lagt til noe materiale, men forholdt meg til den informasjonen som har fremgått av manuskriptet. Enkelte ganger har dette imidlertid krevd en viss tolkning, ikke minst i forhold til dynamikk og transponering. I tillegg er det rytmiske parameteret mer eller mindre oppløst, slik at verket fremstår som reduserte, klanglige reminisenser av “Baldurs Draumar”.

Jeg vil takke Gyri og Haoko Tveitt for velvillig tillatelse og tilgang til å jobbe med originalmaterialet.

Lars Petter Hagen, 2006