Programme notes
Tveitt-fragments
The starting point for this piece is composer Geir Tveitt’s manuscript for “Baldur’s Dreams”, a manuscript that, like most of Tveitt’s production, was partially lost when the farmhouse on his family’s farm in Hardanger burned in July 1970. These damaged fragments, or the musical ruins if you will, have fascinated me. Author Svein Jarvoll writes in his preface to his reinterpretation of "Arkhilokhos: Fragments" that “The fragment is the shape of memory”. Today, over 30 years after the fire, Tveitt’s partially burned manuscripts leave traces of a violent force. Small fragments of disjointed tracks of music, remains of scores, pitches and sketches. Sheer ash and paper, memories of a dramatic moment when piles of sheet music went up in flames. Sheet music that was later found and carefully carried out of the ruins by the family and put in boxes. In the ruins we see remnants of the past in the present, and a reminder of how transitory and fleeting the “now” really is.
This piece is an attempt to capture some of the qualities of these fragments. My project has not been about reconstructing them, but rather translating them into new musical situations. I’ve only used the information given to me by the manuscripts, and not added anything else. Sometimes however, the manuscripts have required a certain interpretation, especially when it comes to dynamics and transposition. In addition to this, the rhythmic parameter has more or less dissolved, leading to a reduced appearance of the sonorous reminiscences of "Baldur’s Dreams".
I would like to thank Gyri and Haoko Tveitt for kindly giving me access to and permission to work with the original material.
Lars Petter Hagen, 2006
Programkommentar
Tveitt-fragmenter
Utgangspunktet for dette verket er komponisten Geirr
Tveitts manuskript til "Baldurs Draumar". Et manuskript
som i likhet med store deler av Tveitts produksjon delvis
gikk tapt, da våningshuset på slektsgården i Hardanger
brant i juli 1970. Det er disse brannskadde fragmentene, de
musikalske ruinene om man vil, som har fascinert meg.
Forfatteren Svein Jarvoll skriver i sitt forord til sin
gjendiktning av "Arkhilokhos: Fragmenter" at "fragmentet er
erindringens form". I dag, over 30 år etter brannen,
etterlater Tveitts delvis oppbrente manuskripter spor av en
voldsom kraft. Små fragmenter med usammenhengende spor av
musikk, rester av partiturer, stemmer og skisser. Florlett
aske og papir, minner fra noen dramatiske minutter da
bunkene med noteark raste sammen i flammene. Noteark som
senere ble funnet og båret nennsomt ut av familien og lagt
i esker. I ruinene ser vi rester av det forgangne i det
nåtidige, og en påminnelse om "nuet" er forgjengelig og
flyktig.
Dette stykket er et forsøk på å fange noen av disse
fragmentenes kvaliteter. Mitt prosjekt har ikke vært å
rekonstruere, men å oversette fragmentene til nye
musikalske situasjoner. Jeg har ikke lagt til noe
materiale, men forholdt meg til den informasjonen som har
fremgått av manuskriptet. Enkelte ganger har dette
imidlertid krevd en viss tolkning, ikke minst i forhold til
dynamikk og transponering. I tillegg er det rytmiske
parameteret mer eller mindre oppløst, slik at verket
fremstår som reduserte, klanglige reminisenser av "Baldurs
Draumar".
Jeg vil takke Gyri og Haoko Tveitt for velvillig tillatelse
og tilgang til å jobbe med originalmaterialet.
Lars Petter Hagen, 2006